«Dei første åra sette eg meg aldri ved sida av eit anna brunt menneske, for eg var livredd for at dei andre på bussen skulle tru at vi var ein gjeng.» Dette essayet sitter som en knyttneve i mellomgulvet. Eg snakkar om det heile tida setter ord på alt arbeidet som legges i å leve i rasismen som gjennomsyrer hverdagen i Norge. Camara Lundestad Joof er personlig, inderlig og undersøkende om sin erfaring med rasisme. Balansen mellom opplysning, sinne og sårbarhet gjør det umulig å legge fra seg boken uten å være berørt.